frisk luft



trynet mitt














Nå skal jeg si noe på godt trøndersk: æ hate søndaga! Nå når jeg er avhenging av de søte krykkene mine for å forflytte meg en centi, vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre på søndager. For i min familie betyr søndag turdag. Jeg ble alltid tvunget med på tur av alle slag HVER søndag gjennom hele oppveksten, og da skal jeg ikke legge skjul på at dette virkelig har tatovert seg på hjernen min. Merket for livet!
Så hva i svarte skal jeg gjøre nå da? T foreslo at vi kunne låne en pulk og dra på tur på et random fjell med ski på beina, men hva tenkte han da? At han skulle trekke meg over bakker og daler? Nei, tror ikke det... Men egentlig når jeg tenker litt nøyere på det, så må det jo være noen fordeler med en brukket fot. Som for eksempel å sitte bak på en pulk og drikke kakao, kanskje lese litt blad, skrelle en appelsin for så å kaste skallet på den som trekker meg og si: no får du pinadø få ræva i gir hær!

Random bildet fra Norges desidert styggeste heis! Men her kunne jeg faktisk stå på begge beina. Faktisk! Savn..
Fortsettelse på april:

Hadde første fotoshoot med Lars Brønseth. http://blog.larsbronseth.com/
Mai:

Fikk brukt bunaden hele to ganger. Elsker den!

Superstand for ELIXIA på solsiden. Kjempeskøy!

Hadde andre fotoshoot med Lars. Bukse fra Monkee Genes. Retro BH fra Bess Retro

Ida Marlene, meg og Kaisa utgjorde triobandet Cherry Happy. Savn.
Fortsettelse følger..

Ja, hoppsan. Bokstavelig talt. Merker at det ikke helt har gått opp for meg hvor handicapa jeg egentlig er og hvor lang tid ting tar nå, som f. eks. å kle på seg. Spesielt med tanke på at jeg har hoppet så mye slik at jeg har fått vondt i den "friske" foten, altså i kneet, ergo jeg er dobbelt så handicapa. Så ja, her sitter jeg! Merker også at det er nesten umulig å unngå å smugtråkke på foten. Noe som er fy-fy og atter fy-fy. Som fører til et dilemma: skal jeg bite i det forferdelige sure eplet og gipse foten? JA/NEI?
Da kan jeg si byebye til alternativ trening sånn som svømming ect. Tenk så kjedelig det er da! Og da må jeg gå med gips til over bursdagen min, som medfører null stor bursdagsfeiring. Åhh. Byebye skisesong. Må finne meg en slik skistol, eller hva de kaller det og stake med sånne små staver.
Det eneste jeg egentlig bare kan gjøre er å flire av det hele, selv om det ikke er like enkelt det heller.

Kanskje blir jeg så flink med skistolen at jeg kan begynne å trikse?
.
20, Trondheim
Du bestemmer selv hvem du vil være. Jeg for min del er litt merkelig. Men jeg liker det.